At jern ruster og andre metaller ødelegges ved ulike former for korrosjon er så vanlig at man knapt reflekterer over det. Korrosjon er like gammel som metallene selv, hvilket naturligvis bidrar til at fenomenet betraktes som normalt. Ofte kombineres ulike metaller, noe som kan medføre at risikoen for korrosjon øker. Det er uøkonomisk å fremstille produkter som ruster bort innen de er utslitte eller umoderne. Derfor må ingeniører og andre som har ansvaret for den tekniske utvikling gjøre seg kjent med korrosjonsproblematikken og de hjelpemidler som er til rådighet for å bekjempe den.
Totalforløpet på korrosjon på stål i vann er følgende: JERN + VANN = JERNOKSID + HYDROGENGASS. Reaksjonen er hurtig og spontan, og danner en beskyttende barriere av magnetitt (Fe3O4). For å oppnå og vedlikeholde dette beskyttelses sjiktet må vannets pH være kontrollert innen et bestemt område, og det må fremfor alt ikke finnes oppløst oksygen i vannet.
Oksygenkorrosjon: JERN + OKSYGEN + VANN = RUST. Nærvær av oppløst oksygen driver reaksjonen mellom vann og stål i retning av å produsere hematitt (rødrust). Dette er en porøs type uten evne til å beskytte stålet mot videre korrosjon. Oppløst oksygen i vannet vil også bryte ned den beskyttende magnetittfilmen som opprinnelig er dannet på stålet.
Hvor kommer oksygenet fra? Oppløst oksygen kan være tilstede i matevannet, tilført hit med spedevannet. Oksygen trekkes også inn i systemet gjennom små huller eller lekkasjer, gjennom ventiler, pakninger eller gjennom plastrør (diffusjon), eller i perioder når vakuum inntreffer (f.eks. for lavt trykk i henhold til byggets høyde eller når anlegget opereres diskontuerlig).
Hva er typisk for oksygenkorrosjon? Oppløst oksygen forårsaker en form av korrosjon kjent som groptæring eller «pittigs». Denne type korrosjon kan identifiseres ved det store antall groper som dannes langs overflaten av metallet. Ofte kan disse gropene være dekket av en skorpe av rødt jernoksid som danner en karakteristisk «rust-hatt» eller tue. Skraper man bort denne skorpen vil den underliggende gropen komme til syne.
Oksygenkorrosjon er farlig! Oksygenkorrosjon er en spesielt farlig form for korrosjon, fordi den angriper lokalt og kan ha gjennomhullet rørvegger på relativt kort tid. Dette innebærer at en større del av metalloverflaten forblir uangrepet, mens en rask dybdetæring skjer på visse, utsatte punkter. Dette resulterer i dype, karakteristiske groper. I korrosjonsgropen finnes faste korrosjonsprodukter, vanligvis i form av magnetitt, fordi oksygentilgangen her er liten. Magnetittens overflate er som regel brunfargen som følge av at oksidet der er oksidert til hematitt (rødrust).
Andre korrosjonsformer: Galvanisk korrosjon er en følge av at to eller flere ulike materialer står i ledende kontakt med hverandre, det mest uedle materialet blir anode og har en tendens til å gå i oppløsning. I oksygenfritt, nøytralt vann vil korrosjonsangrepene bli ganske små. -Spenningskorrosjon opptrer bare på legeringer som f.eks. syrefast og rustfritt stål, og ikke på rene metaller. -Erosjonskorrosjon er en følge av turbulent strømmede vann, partikler i vannet forsterker den eroderende effekten.
